Ofte stilte spørsmål og svar

Ofte stilte spørsmål - generelt

- Hvor mye får jeg i pensjon?
Halden kommunale pensjonskasse er behjelpelige med å beregne din fremtidige offentlige pensjon. For mange er det også en mulighet å gjøre online beregning selv hos NAV.

Hvilke beregninger kan vi gjøre?

Alderspensjon
Avklare tidspunkt for når pensjon kan tas ut og foreta en beregning av den antatte fremtidige pensjonsutbetalingen.

AFP-pensjon
NAV er ansvarlig for denne beregning. Vi har tilgang til å ta ut dette basert på en 100 % utbetaling. Ønskes gradert AFP vil den være basert på din forventede fremtidige inntekt.

Uførepensjon
Avklare tidspunkt for når pensjon kan tas ut (etter opphør av sykepengerettigheter) og foreta en beregning av den antatte fremtidige pensjonsutbetalingen.

Generelt
• Vennligst oppgi om du har tidligere medlemskap i andre offentlige ordninger.
• For medlemmer født i 1954 eller senere er regelverket for samordning av alderspensjoner fra 67 år ikke fastsatt. Dette betyr at vi ikke kan foreta en fullstendig beregning.
• For medlemmer født i 1959 eller senere foretas det ikke serviceberegninger da regelverket ikke er fastsatt.
• Beregningene er kun et estimat av forventet pensjonsutbetaling og kan avvike fra den endelige beregning. Det som påvirker endelig pensjon kan være eksempelvis endelig medlemstid, sluttlønn og deltidsprosent.

- Jeg ønsker å endre kontonummer for utbetaling av pensjonen min.
Når du endrer kontonummer ønsker vi en skriftlig melding om dette. Bruk følgende skjema:

SKJEMA KONTO

- Jeg har ikke fått registrert medlemstid for hele perioden jeg har vært ansatt i kommunen.
HKP er avhengig av at alle opplysninger mottatt fra arbeidsgiver er korrekte. HKP har ikke anledning til å korrigere medlemsopplysninger uten melding fra arbeidsgiver.
Du bør derfor kontakte din arbeidsgiver først. Det gjelder også hvis du har jobbet et sted som skulle gitt medlemskap i HKP og dette ikke vises i vår medlemshistorikk.

- Når utbetales pensjonen?
Pensjonen utbetales den 10. i hver måned. Dersom den 10. faller på en helgedag eller helligdag, utbetales pensjonen siste virkedag før den 10.

Ofte stilte spørsmål og svar om alderspensjon

Må jeg søke om alderspensjon fra pensjonskassen?

Alle som skal ha alderpensjon fra pensjonskassen må søke om alderspensjon. Her kan du laste ned søknadsskjema:

SØKNADSSKJEMA ALDERSPENSJON

Det samme gjelder også for deg som tidligere har vært medlem i pensjonskassen og har en oppsatt pensjonsrett. Klikk her for å lese mer om oppsatt pensjonsrett.

Når kan jeg ta ut min alderspensjon fra pensjonskassen?

Din stillings aldersgrense bestemmer når du kan ta ut alderspensjon fra pensjonskassen. Dersom du har aldersgrense 70 år kan du gå av med alderspensjon fra fylte 67 år. Har du aldersgrense 60 år eller 65 år, også omtalt som særaldersgrense, kan du gå av med alderspensjon når du når stillingens aldersgrense.

Har du en stilling eller et yrke med særaldersgrense kan du gå av med alderspensjon 3 år før aldersgrensen dersom summen av din alder og medlemstid i offentlige tjenestepensjonsordninger på avgangstidspunktet er 85 år eller mer (alderspensjon etter 85-års regelen).

NB - Viktig å være klar over i forbindelse med uttak av alderspensjon fra pensjonskassen!
Dersom du velger å fortsette i din stilling etter fylte 67 år uten å ta ut alderspensjon fra pensjonskassen, men velger samtidig å ta ut alderspensjon fra NAV, risikerer du at den totale alderspensjonen fra pensjonskassen og NAV reduseres.

For å unngå dette må du vente med å ta ut alderspensjon fra NAV til du også skal ta ut din alderspensjon fra pensjonskassen. Vi anbefaler at du kontakter pensjonskassen for å få en beregning som viser hvordan din pensjon vil bli dersom du ønsker å jobbe ut over 67 år.

Kan jeg ha inntekt samtidig med alderspensjon fra pensjonskassen uten at pensjonen blir redusert?

Hvorvidt alderspensjonen fra pensjonskassen blir redusert eller ikke som følge av inntekt avhenger av hvilken type inntekt du har;

Inntekt fra privat sektor som ikke medfører medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning vil ikke redusere din alderspensjon fra pensjonskassen
Inntekt fra offentlig sektor som medfører medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning vil redusere din alderspensjon fra pensjonskassen
Jobber du i offentlig sektor, men avlønnes med pensjonistlønn, reduseres ikke din alderspensjon fra pensjonskassen

Hvor lenge utbetales alderspensjon fra pensjonskassen?

Alderspensjon er en livsvarig ytelse og utbetales så lenge man lever. Den har således ingen tidsbegrensning. Når en alderspensjonist dør utbetales det alderspensjon både i dødsmåneden og i måneden etter. Dersom den avdøde etterlater seg ektefelle utbetales alderspensjonen ytterligere en måned.

Hvordan beregnes alderspensjonen fra pensjonskassen?

Alderspensjonen beregnes med utgangspunkt i pensjonsgrunnlag, tjenestetid (medlemstid) og gjennomsnittlig stillingsprosent. Er du 67 år skal alderspensjonen i tillegg levealdersjusteres og samordnes med folketrygdens alderspensjon. Forenklet kan regnestykket for full alderspensjon fra fylte 67 år se slik ut:

Pensjonsgrunnlag x 66 % x tjenestetid/30 = Pensjon før fradrag for folketrygd (bruttopensjon)
Levealdersjustering

Bruttopensjon – fradrag for folketrygd (samordning) = Alderspensjon fra pensjonskassen før skattetrekk

Det er litt ulike regler for beregning av alderspensjon avhengig av hvilket år man er født og hvor gammel man er når alderspensjonen tas ut;

Født 1943-1953
Født 1954-1958
Født 1959-1962
Født 1963 eller senere (ny offentlig tjenestepensjon)

Klikk her for å leser mer om hvordan alderspensjonen beregnes.

Hva er pensjonsgrunnlag?

Pensjonsgrunnlaget er utgangspunktet for beregning av din alderspensjon fra pensjonskassen. Ved beregning av pensjonsgrunnlaget tar vi utgangspunkt i din faste årslønn ved fratreden av din stilling. Deretter justeres årslønnen i forhold til gjennomsnittlig stillingsprosent ut fra de 30 beste medlemsårene du har opptjent (eventuelt gjennomsnittlig stillingsprosent av alle medlemsårene dersom du har mindre enn 30 medlemsår i offentlige tjenestepensjonsordninger). Til slutt legger vi til eventuelle pensjonsgivende tillegg du har krav på.

Lønn som overstiger 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden er ikke pensjonsgivende.

Hva er tjenestetid eller medlemstid?

Tjenestetid eller medlemstid er tiden du har opptjent som medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning. Som ansatt i stat, kommune og/eller fylkeskommune meldes man inn i en offentlig tjenestepensjonsordning dersom man fyller vilkårene for innmelding. Permisjon fra en slik stilling kan på visse vilkår også gi opptjening. Mottar du uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning vil du også få medregnet tjenestetid frem til aldersgrense for stillingen/67 år, men dette gjelder ikke dersom uførepensjonen er beregnet ut fra en oppsatt pensjonsrett.

30 års tjenestetid/medlemstid gir full opptjening dersom du går direkte over fra medlemspliktig stilling og til alderspensjon. Har du derimot sluttet i medlemspliktig stilling og har en oppsatt pensjonsrett fra pensjonskassen kan full opptjening være opp til 40 år.

Hva er gjennomsnittlig stillingsprosent og hvordan beregnes denne?

Hvis du i løpet av din medlemstid (tjenestetid) i offentlige tjenestepensjonsordninger har hatt arbeid med varierende stillingsprosenter skal det ved pensjonering fastsettes en gjennomsnittlig stillingsprosent på grunnlag av de 30 beste medlemsårene. Har du mindre enn 30 års medlemstid fastsettes gjennomsnittlig stillingsprosent på grunnlag av all medlemstid.

Dersom din medlemstid utgjør 20 år i 100 prosent stilling og 10 år og i halv stilling blir gjennomsnittlig stillingsprosent slik:
(20 x 100 + 10 x 50) / 30 = 83,33 %

Hva er levealdersjustering?

Din opptjente alderspensjon fra pensjonskassen skal fordeles på det antall år ditt årskull forventes å leve. Dette omtaler vi som levealdersjustering og gjøres ved å dele bruttopensjonen (pensjon før fradrag for folketrygd) med et forholdstall. Levealdersjustering gjelder både pensjon fra folketrygden og pensjon fra pensjonskassen. Det er NAV som fastsetter forholdstallene for de ulike årskullene.
Klikk her for å lese mer om forholdstall på NAV sine nettsider.

Hva er individuell garanti?

De som er født i 1958 eller tidligere er sikret en samlet alderspensjon fra pensjonskassen og folketrygden som utgjør minst 66 % av pensjonsgrunnlaget ved fylte 67 år dersom man har full opptjening/30 års medlemstid. Denne garantien kalles individuell garanti og innebærer at man får et tillegg i alderspensjonen som veier opp for levealdersjusteringen. Det er imidlertid et vilkår for den individuelle garantien at man tar ut alderspensjon fra pensjonskassen og folketrygden samtidig fra 67 år eller senere. Garantitillegget avkortes dersom man ikke har full opptjening.

Ofte stilte spørsmål og svar om AFP

Hva er AFP?

AFP står for avtalefestet pensjon og er en mulighet til å kunne gå av med pensjon før du fyller 67 år, men ikke tidligere enn fra fylte 62 år. Du kan ta ut hel eller delvis AFP avhengig av hvor mye arbeidsinntekt du vil ha ved siden av pensjonen.

Hva er kravene/vilkårene for å kunne gå av med AFP?

Krav/vilkår for å kunne gå av med AFP finner du på vår nettside for AFP – http://hkpensjon.no/pensjon/avtalefestet-pensjon-afp-, se avsnittene «Vilkår for AFP» og «Opptjeningskrav for AFP».

Når kan jeg få utbetalt AFP?

AFP kan utbetales fra måneden etter at du fyller 62 år og frem til og med måneden du fyller 67 år.

Hvordan søker jeg om AFP?

Før du søker om AFP bør du kontakte arbeidsgiveren din for å melde fra når du har tenkt å slutte eller ta opp spørsmålet om redusert arbeidstid. Du må fylle ut følgende skjema som du leverer videre til din arbeidsgiver:

SØKNADSSKJEMA AFP

Du og din arbeidsgiver bør sende inn søknad om AFP senest tre måneder før pensjonen skal komme til utbetaling.

Hvor mye kan jeg få utbetalt i AFP?

Er du mellom 62 og 65 år beregnes AFP etter folketrygdens regelverk.

All pensjonsgivende inntekt du har hatt i forhold til folketrygden legges til grunn.
Du får også et AFP-tillegg på inntil 20 400 kroner per år.

Er du mellom 65 og 67 år er to det alternative beregningsmåter for AFP;

AFP beregnet etter folketrygdens regelverk
AFP beregnet som en alderspensjon fra pensjonskassen

Har du rett til AFP etter begge beregningsreglene får du AFP etter den beregningen som gir høyeste utbetaling.

Kan jeg motta AFP fra pensjonskassen samtidig som jeg mottar alderspensjon fra NAV?

Nei, du kan ikke få utbetalt AFP fra pensjonskassen samtidig som du får utbetalt alderspensjon fra NAV.
Ønsker du å gå av med AFP må du vente med å ta ut din alderspensjon fra NAV til utbetaling av AFP opphører.

Kan jeg ha inntekt samtidig som jeg mottar AFP?

Ja, du kan ha inntekt samtidig som du mottar AFP.
Pensjonsutbetalingen vil da bli redusert ut fra hvor høy arbeidsinntekt du forventer å ha samtidig som du får utbetalt AFP.
Du må derfor oppgi framtidig forventet inntekt når du søker om AFP.

Hva gjør jeg ved endring i arbeidsinntekt?

Er du under 65 år må du gi beskjed til pensjonskassen dersom din arbeidsinntekt endres, men bare dersom endringen er 15 000 kroner eller mer i året.

Eksempel: Fremtidig arbeidsinntekt ved søknad om AFP oppgis i søknaden til 100 000 kroner. Dersom fremtidig arbeidsinntekt viser seg å bli 114 000 kroner trenger du ikke å melde fra til pensjonskassen. Dersom fremtidig arbeidsinntekt blir 115 000 kroner må du melde fra til pensjonskassen.

Er du over 65 år anbefaler vi at du tar kontakt med pensjonskassen og forhører deg om hva du må gjøre da endring i arbeidsinntekt kan få ulik betydning.

Hvor mye kan jeg tjene uten at AFP reduseres?

Mottar du hel (100 %) AFP beregnet etter folketrygdens regelverk kan du bare tjene inntil 15 000 kroner i året uten at pensjonen din blir redusert.
Mottar du delvis AFP beregnet etter folketrygdens regelverk kan du tjene inntil 15 000 kroner ekstra i året uten at pensjonen din blir redusert.

Mottar du AFP beregnet etter reglene for alderspensjon fra pensjonskassen gjelder følgende;

Jobber du i en stilling som gir rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning vil pensjonen bli redusert.
Jobber du på pensjonistlønn jf. Hovedtariffavtalens kapittel 1, § 12, punkt 12.5 vil pensjonen ikke bli redusert.
Jobber du i en stilling hos en arbeidsgiver som ikke har offentlig tjenestepensjonsordning, kan du jobbe så mye du vil uten at pensjonen din blir redusert.

Hva er etteroppgjør?

Hvert år vil pensjonskassen kontrollere om du har fått utbetalt rett pensjon. Kontrollen gjennomføres når skatteoppgjøret er klart, og derfor skjer etteroppgjøret på høsten eller rett over årsskiftet. I etteroppgjøret kontrolleres faktisk arbeidsinntekt i året AFP ble utbetalt mot antatt arbeidsinntekt i året AFP ble utbetalt.

Hvis forskjellen mellom antatt og faktisk arbeidsinntekt er mindre enn 15000 kroner blir det ikke noe etteroppgjør.
Hvis forskjellen mellom antatt og faktisk arbeidsinntekt er mer enn 15 000 kroner beregnes pensjonen på nytt for det aktuelle utbetalingsåret. Pensjonskassen vil da etterbetale for lite utbetalt pensjon, eller kreve tilbakebetalt for mye utbetalt pensjon.

Ofte stilte spørsmål og svar om uførepensjon

Når kan jeg søke om uførepensjon fra pensjonskassen?

Dersom du av helsemessige årsaker får redusert din arbeidsevne og dette medfører reduksjon i din arbeidsinntekt på 20 prosent eller mer kan du ha krav på uførepensjon fra pensjonskassen.
Du bør søke senest tre måneder før retten til sykepenger opphører.
Du kan søke om uførepensjon fra pensjonskassen selv om du ikke fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger (AAP)/uføretrygd fra NAV. Dette gjelder i de tilfeller hvor NAV avslår søknad som følge av at din uføregrad er mindre enn 50 prosent.
NB! Selv om du har søkt om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV må du også fylle ut og sende inn eget søknadsskjema om uførepensjon til pensjonskassen.

SØKNADSSKJEMA UFØREPENSJON

Hvordan fastsetter pensjonskassen min uføregrad?

Uføregraden blir beregnet ut fra forholdet mellom inntekt før og etter at du ble ufør (ikke stillingsstørrelsen).
Minste uføregrad er 20 prosent.

Kan jeg søke om uførepensjon fra pensjonskassen hvis min uføregrad er lavere enn 50 %?

Ja, i pensjonskassen er minste uføregrad 20 prosent.

Hvordan beregnes uførepensjon fra pensjonskassen?

Dersom du samtidig har krav på arbeidsavklaringspenger (AAP)/uføretrygd fra NAV beregnes uførepensjonen slik:

Først beregnes et tillegg på 3 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
Deretter kommer et kronetillegg på 25 prosent av G, men tillegget kan ikke være høyere enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Er pensjonsgrunnlaget ditt høyere enn 6 G legges det til 69 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 6 og 12 G.
Dersom du forsørger barn under 18 år får du et tillegg på 4 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp for maksimalt 3 barn.
Uførepensjonen reduseres dersom du har mindre enn 30 års medlemstid eller en uføregrad som er lavere enn 100 prosent.

Dersom du ikke har krav på arbeidsavklaringspenger (AAP)/uføretrygd fra NAV beregnes uførepensjonen slik:

Først beregnes et tillegg på 69 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
Deretter kommer et kronetillegg på 25 prosent av G, men tillegget kan ikke være høyere enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Er pensjonsgrunnlaget ditt høyere enn 6 G legges det til 69 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 6 og 12 G.
Uførepensjonen reduseres dersom du har mindre enn 30 års medlemstid eller en uføregrad som er lavere enn 100 prosent.
Dersom du forsørger barn under 18 år får du et tillegg på 4 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp for maksimalt 3 barn.

Hva er inntektsgrense?

Inntektsgrensen er inntekten du kan ha samtidig med uførepensjon fra pensjonskassen uten at uførepensjonen blir redusert. Inntektsgrensen fastsettes når pensjonskassen innvilger uførepensjon.
Skulle du tjene mer enn fastsatt inntektsgrense, beregnes et fradrag i uførepensjonen bare for den delen av inntekten som overstiger inntektsgrensen.
Du kan søke om å få endret inntektsgrensen din dersom du har fått varig inntektsøkning i medlemspliktig stilling. Inntekten må i så fall ha økt mer enn reguleringen av grunnbeløpet (G). Frist for å søke om endret inntektsgrense er 31. desember året etter at inntektsøkningen skjedde.
Inntektsgrensen oppreguleres hvert år med lønnsvekst og endres fra 1. mai.
Inntektsgrensen kan også bli endret ved endring i uføregrad eller dersom du får uføretrygd fra folketrygden.
Uføregraden endres ikke selv om inntekten din øker.

Spørsmål og svar om etteroppgjør

Hvorfor etteroppgjør?

Med innføring av nytt regelverk for uførepensjon fra 1.1.2015 skal pensjonskassen etter bestemmelsene i Hovedtariffavtalens vedlegg 5, kapittel 8, § 8-4, 3. ledd, 3. setning foreta etteroppgjør. Bestemmelsene om etteroppgjør er også nedfelt i egen forskrift - FOR-2014-11-26-1467. I etteroppgjøret kontrollerer pensjonskassen om du har fått utbetalt for mye eller for lite uførepensjon.

Hva er etteroppgjør?

Etteroppgjør for uførepensjon er en kontroll som skal sikre at pensjonsutbetalingen fra pensjonskassen er beregnet ut fra inntekten du hadde samtidig med utbetaling av uførepensjonen. Dette gjøres ved å sammenligne pensjonsgivende inntekt i utbetalingsåret med inntekten pensjonskassen har lagt til grunn ved beregning av uførepensjonen din.

Hvem får etteroppgjør?

Hvis pensjonskassen finner ut at utbetalt uførepensjon er beregnet med utgangspunkt i for lav eller for høy inntekt, og dette medfører for mye eller for lite utbetalt uførepensjon, foretar pensjonskassen et etteroppgjør. Dersom riktig inntekt er brukt ved beregning og utbetaling av uførepensjon blir det ikke noe etteroppgjør. Har du ikke hatt inntekt ved siden av utbetalt uførepensjon blir det heller ikke noe etteroppgjør.

Når foretar pensjonskassen etteroppgjør?

Etteroppgjør kan først gjennomføres på høsten når opplysninger om pensjonsgivende inntekt for utbetalingsåret foreligger fra Skatteetaten. Det medfører at etteroppgjør gjennomføres året etter at pensjonsutbetalingen fant sted.

Hvordan unngå etteroppgjør?

Du må påse at inntektsopplysningene som er lagt til grunn ved beregning og utbetaling av uførepensjon fra pensjonskassen er korrekte (sjekk informasjonen i vedtaksbrevet fra pensjonskassen). Endres inntekten din i forhold til opplysningene i vedtaksbrevet må du gi beskjed til pensjonskassen slik at vi fortløpende kan justere pensjonsutbetalingen din. Da vil du unngå etteroppgjør.

Hvilke inntekter inngår i etteroppgjør?

All pensjonsgivende inntekt (pensjonsgivende inntekt i folketrygden eller inntekt av samme type fra utlandet) som inngår i skatteligningen inngår også i etteroppgjøret. Eksempler på slike inntekter er:

arbeidsinntekt fra privat og offentlig virksomhet
næringsinntekt
styrehonorarer
honorarer for ulike tillitsverv
feriepenger fra arbeid du har utført etter at du tok ut hel eller delvis uførepensjon første gang
omsorgslønn og fosterhjemsgodtgjørelse

Hvilke inntekter holdes utenfor etteroppgjør?

Inntekter som holdes utenfor etteroppgjøret er:

arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd fra NAV (folketrygden)
inntekt, inkludert feriepenger, som stammer fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet du hadde før du tok ut uførepensjonen (såkalt etterslepsinntekt)
foreldrepenger fra NAV som avløser arbeidsavklaringspenger
stønad til enslig mor eller far fra NAV
erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør etter skadeerstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd

Uførepensjonen du mottar fra pensjonskassen skal ikke oppgis som inntekt og inngår dermed heller ikke i etteroppgjøret.

Ofte stilte spørsmål og svar om ektefellepensjon

Hva er ektefellepensjon?

Ektefellepensjon er en pensjon som utbetales fra pensjonskassen til gjenlevende ektefelle/registrert partner når et medlem dør. Ektefellepensjonen er en livsvarig ytelse, men bortfaller dersom gjenlevende ektefelle/partner gifter seg på nytt.

Hvem har rett på ektefellepensjon?

Gjenlevende ektefelle/registrert partner kan ha rett til ektefellepensjon fra pensjonskassen. Samboere har ikke rett til ektefellepensjon. Fraskilte ektefeller kan også ha rett til ektefellepensjon.

Hvordan søker man om ektefellepensjon?

Pensjonskassen kontakter gjenlevende ektefelle dersom avdøde medlem døde mens vedkommende var i medlemspliktig stilling, eller mottok pensjon fra pensjonskassen. Pensjonskassen mottar melding om dødsfall fra arbeidsgiver eller NAV. Pensjonskassen sjekker også mot folkeregisteret for å innhente opplysninger om dødsfall blant tidligere medlemmer.

SØKNADSSKJEMA EKTEFELLEPENSJON

Hva bestemmer retten til ektefellepensjon?

Dersom avdøde ektefelle (den ektefellen som var medlem i pensjonskassen) dør ett år eller mer etter ansettelsen i en stilling som ga rett til medlemskap i pensjonskassen, eller ett år eller mer etter at ekteskapet ble inngått foreligger rett til ektefellepensjon(*).
Rett til ektefellepensjon kan også foreligge hvis avdøde ektefelle var tidligere medlem i pensjonskassen. Samlet medlemstid må da være på 3 år eller mer.

(*) Dette forutsetter at dødsfallet skyldes sykdom avdøde led av eller hadde symptomer på ved tilsettingen eller ekteskapsinngåelsen, og som minst en av partene har kjent til.

Hva bestemmer retten til ektefellepensjon for fraskilt ektefelle(r)?

Fraskilte må oppfylle følgende tilleggsvilkår for å ha rett til ektefellepensjon:

Avdøde må ha vært medlem i pensjonskassen før skilsmissen.
Ekteskapet må ha vart i minst 10 år.
Gjenlevende ektefelle må ha vært minst 45 år ved skilsmissen.
Gjenlevende må ikke ha giftet deg på nytt før tidligere ektefelle døde.
Gjenlevende må ikke ha fraskrevet deg retten til ektefellepensjon.

Hvordan beregnes ektefellepensjon?

Det er to regelverk som gjelder ved beregning av ektefellepensjon:

Netto ektefellepensjon
Brutto ektefellepensjon

Beregning av netto ektefellepensjon

Når gjenlevende ektefelle er født etter 30.06.1950 og avdøde medlems dødsdato er etter 01.01.2001 utgjør full årlig ektefellepensjon 9 % av avdødes pensjonsgrunnlag.

Beregning av brutto ektefellepensjon

Når gjenlevende ektefelle er født før 01.07.1950, og avdøde ble medlem i tjenestepensjonsordningen første gang før 01.07.2000 beregnes brutto ektefellepensjon. Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født før 01.01.1955, og den avdøde ble medlem av pensjonsordningen første gang før 01.10.1976, og ekteskapet ble inngått før 01.01.2010. Full årlig ektefellepensjon utgjør 39,6 % av avdødes pensjonsgrunnlag.

Klikk på denne linken for å lese mer om beregning av ektefellepensjon.

Hva skjer med ektefellepensjonen dersom man gifter seg på nytt?

Retten til ektefellepensjon bortfaller hvis du gifter deg på nytt. Du kan imidlertid få pensjonen tilbake hvis dette ekteskapet tar slutt på grunn av død eller skilsmisse.

Ofte stilte spørsmål og svar om barnepensjon

Hva er barnepensjon?

Barnepensjon er en pensjon som utbetales fra pensjonskassen til avdøde medlems barn frem til de fyller 20 år.

Hvem får barnepensjon?

Barn under 20 år hvor avdøde forelder/foreldre var medlem/medlemmer i pensjonskassen får barnepensjon fra HKP. Pensjonskassen kan også vurdere å tilstå barnepensjon til stebarn og pleiebarn som avdøde medlem forsørget. Dersom begge foreldre dør og begge var medlemmer i pensjonskassen utbetales barnepensjon etter hver av foreldrene.

Hvordan søker man om barnepensjon?

Pensjonskassen kontakter gjenlevende forelder/verge/barn dersom avdøde medlem døde mens vedkommende var i medlemspliktig stilling, eller mottok pensjon fra pensjonskassen. Pensjonskassen mottar da melding om dødsfall fra arbeidsgiver eller NAV. Pensjonskassen sjekker også mot folkeregisteret for å innhente opplysninger om dødsfall blant tidligere medlemmer.

SØKNADSSKJEMA BARNEPENSJON

Hvordan beregnes barnepensjon?

Full barnepensjon utgjør 15 prosent av avdøde medlems pensjonsgrunnlag (*). Har avdøde flere barn utgjør hver barnepensjon 15 prosent av pensjonsgrunnlaget. Barnepensjoner reduseres ikke selv om barnet mottar barnepensjon fra folketrygden. Barnepensjoner kan likevel reduseres dersom det samtidig utbetales barnepensjon fra andre tjenestepensjonsordninger.
Er avdøde medlems opptjeningstid mindre enn 30 år reduseres barnepensjonen ut fra hvor mange trettideler av full pensjon avdøde hadde opptjent. Dersom et medlem dør mens han/hun er i medlemspliktig stilling, eller mottar AFP, medregnes opptjeningstid frem til 67 år eller stillingens aldersgrense dersom denne er lavere.

(*) Dersom avdøde medlems dødsdato er forut for 01.01.2001 gjelder andre regler for beregning av barnepensjon.