Særaldersgrenser

Den ordinære aldergrensen i offentlig sektor er 70 år. Noen stillinger har hva som kalles særaldersgrense. Dette kan for eksempel være en stilling som helsefagarbeider med særaldersgrense på 65 år.

Har du en stilling med særaldergrense kan du søke alderspensjon fra måneden etter du har nådd særaldersgrensen. Du har også mulighet til å søke alderspensjon tre år før du når særaldergrensen, hvis summen av din alder og medlemstid utgjør minimum 85 år. Dette kalles for 85-års regelen.

Eksempel: Kari er helsefagarbeider og har en stilling på særaldersgrense på 65 år. Når hun fyller 62 år, har hun 25 år medlemstid i offentlig tjenestepensjonsordning. Samlet medlemstid og alder utgjør: 62 + 25 = 87 år. Kari kan gå av med alderspensjon.

Alderspensjon etter 85-års regelen blir først samordnet med folketrygdens alderpensjon og levealdersjustert fra måneden etter fylte 67 år. Du må selv søke om alderspensjon fra NAV.

I august 2023 inngikk regjeringen og partene i offentlig sektor en avtale om pensjonsreglene for yrkesgrupper med særaldersgrenser. Et særalderspåslag sikrer at livsvarig pensjon ikke blir vesentlig lavere for ansatte med særaldersgrense enn for dem med vanlig aldersgrense.

Særaldersgrensene i kommuner og fylker er i dag 60 og 65 år.

Reglene ikke vedtatt i Stortinget enda
Informasjonen under er basert på vår forståelse av avtalen mellom partene. Selv om regjeringen og partene i offentlig sektor inngikk en avtale, er ikke reglene formelt vedtatt i Stortinget. Det er også flere uavklarte problemstillinger. Det antas å være på plass fra 2026. De som har fått rett på særalderspåslag før det, vil få etterbetalt påslaget når regelverket er vedtatt og vi kan beregne det. Vi kan ikke beregne og utbetale særalderspåslag før regelverket er endelig vedtatt i Stortinget.  Pensjonskalkulatoren på vår nettside beregner ikke særalderspåslag ennå.

Les mer om avtalen på regjeringen.no: Enighet om særaldersgrenser - regjeringen.no

Hvis du har rett til særalderspåslag vil du få høyere utbetaling fra 67 år og livet ut, enn det du hadde ville fått før avtalen ble inngått. Avtalen ivaretar deg med særaldersgrense som slutter å jobbe før fylte 67 år.

De som har fått rett på særalderspåslag før reglene blir vedtatt, vil få etterbetalt påslaget når reglene er vedtatt og vi kan beregne særalderspåslaget. Vi gir ikke prognoser eller beregner og utbetaler særalderspåslag før regelverket er endelig vedtatt.

Tar du ut tidligpensjon, mister du rett til å ta ut livsvarig AFP. Du vil i stedet kunne ta ut betinget tjenestepensjon ved 67 år eller senere.

De som har særaldersgrenser, må etter hvert stå lenger i jobb før de kan gå av med tidligpensjon eller få særalderspåslaget. Dette skyldes levealdersjustering av særaldersgrensene. Hvis pensjonsalderen i årskullet ditt øker, så følger også særaldersgrensene etter. Det er foreløpig ikke bestemt hvordan disse endringene skal skje, eller hvem justeringene vil gjelde for.

For noen grupper skal tidligpensjonen beregnes på samme måte som før, disse er:

• Alle født i 1962 eller før, uansett særaldersgrense.
• De født i 1963–1964 og har særaldersgrense 65 år.
• De født i 1963–1969 og har særaldersgrense 60 år.

Det finnes ulike regler for deg som har særaldersgrense. Noen kan velge mellom tidligpensjon og alderspensjon, mens andre kun kan velge alderspensjon. Her forklarer vi deg tidligpensjon.

Dette er dine alternativer

Det finnes flere muligheter for deg som har særaldersgrense, men hvilke alternativer du har, avhenger av din situasjon. Mange vet kanskje ikke at de har flere valg, som tidligpensjon. Det er viktig å sette seg inn i hvilke valg som gjelder for deg, slik at du kan finne den løsningen som passer best.

For en bedre oversikt kan du lese mer på sidene som er tilpasset ditt fødselsår.

Hva er tidligpensjon og hvor lenge varer den

Tidligpensjon er for deg som vil jobbe mindre eller slutte å jobbe når du er mellom 57 og 67 år. Tidligpensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt. Har du jobbet mindre enn 30 år i en stilling som gir offentlig tjenestepensjon blir pensjonen redusert.

Hvis du er født i 1963, vil du få tidligpensjon frem til du fyller 67 år, og deretter går du over til alderspensjon. Hvis du er født i 1964 eller senere, vil tidspunktet for når du går over til alderspensjon øke med én måned for hvert år du er født etter 1963. For eksempel, hvis du er født i 1964, går du over til alderspensjon når du er 67 år og èn måned. Er du født i 1965, går du over til alderspensjon når du er 67 år og to måneder og så videre. 

Tar du ut tidligpensjon, får du økt alderspensjon fra 67 år

Hvis du velger tidligpensjon, venter du altså med å ta ut alderspensjonen din til du fyller 67 år. Det betyr at du "sparer opp" alderspensjonen mens du mottar tidligpensjon, og derfor blir alderspensjonen din høyere når du starter den ved 67 år. Velger du derimot å ta ut alderspensjon før 67 år, begynner du å bruke av den tidligere, noe som gir en lavere utbetaling årlig enn om du hadde ventet. Tidligpensjon lar deg altså utsette alderspensjonen, slik at du får mer utbetalt etter fylte 67 år.

Når kan jeg ta ut tidligpensjon

Det kommer an på hvilken aldersgrense du har og hvor lenge du har jobbet i stillingen din. Har du:

• Aldersgrense 60 år: Fra 57 år hvis du oppfyller 85-års regelen
• Aldersgrense 65 år: Fra 62 år hvis du oppfyller 85-års regelen

85-års regelen

85-års regelen gjelder bare for deg med særaldersgrense, og den sier noe om når du kan gå av med tidligpensjon. 

85-års regelen betyr at du kan gå av med tidligpensjon hvis alderen din pluss antall år du har jobbet i en stilling med opptjening i offentlig tjenestepensjon til sammen blir minst 85 år.

For eksempel, hvis du er 62 år, må du ha hatt en jobb som gir pensjonsopptjening i offentlig tjenestepensjon i minst 23 år for å kunne ta ut tidligpensjon etter denne regelen. Dette er hvis du har en særaldersgrense på 65 år. Det kan også forklares på denne måten: Hvis du er 57 år og har jobbet i en stilling som gir pensjonsopptjening i offentlig tjenestepensjon i 28 år, oppfyller du 85-årsregelen, fordi 57 + 28 = 85. Dette betyr at du kan gå av med pensjon allerede når du er 57 år, gitt at du har en særaldersgrense på 60 år. 

Hvis du ikke oppfyller kravene til 85-års regelen kan du ta ut tidligpensjon ved aldersgrensen din.

Tidligpensjon og jobb

Du må slutte helt eller delvis i stillingen din for å kunne få tidligpensjon. Hvis du fortsetter å jobbe i en stilling som gir pensjonsopptjening i PKH, eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning, vil beløpet du får i pensjon bli redusert. 

Eksempel: La oss si at du har full opptjening i offentlig tjenestepensjon, da har du jobbet i 30 år i 100 prosent stilling. Du tar ut tidligpensjon og fortsetter samtidig å jobbe i en 50 prosent stilling. Du vil da få utbetalt 50 prosent tidligpensjon. 

Tidligpensjon og AFP

Dersom du velger å ta ut tidligpensjon, mister du muligheten til å få AFP livsvarig når tidligpensjonen opphører. I stedet kan du få betinget tjenestepensjon. Får du betinget tjenestepensjon gir dette en lavere utbetaling enn AFP livsarig. Det kan likevel være at samlet pensjon (fra PKH og Nav) når tidligpensjonen opphører, vil være høyere enn om du tok alderspensjon fra PKH fra det tidspunktet du tok ut tidligpensjon.

Eksempel på tidligpensjon

Kari ønsker å ta ut tidligpensjon.

Kari er født i 1963 og blir 62 år. Hun jobber i en stilling med særaldersgrense på 65 år. Siden hun oppfyller vilkårene til 85-års regelen, velger hun å ta ut tidligpensjon ved 62 år. Kari vil motta tidligpensjon fram til hun fyller 67 år, da vil hun få alderspensjon fra PKH.

Når Kari fyller 62 år, kan hun også begynne å ta ut alderspensjon fra Nav. Det som er viktig for Kari å tenke på, er at alderspensjonen fra Nav blir høyere jo lengre hun venter med å ta den ut. Velger hun å ta den ut fra 62 år, vil samlet pensjonsnivå (samlet pensjon fra PKH og Nav) fra 67 år, blir lavere enn om hun hadde ventet med å ta den ut.

Viktig å vite for deg som er født i 1970 eller senere

Utfasing av 85-års regelen for deg med særaldersgrense 60 år: For årskullene 1971 til 1973 vil 85-års regelen gradvis utfases. Det betyr at du som er født i 1971, tidligst kan ta ut tidligpensjon ved 58 år dersom du fyller kravene til 85-års regelen. Du som er født i 1972 kan tidligst ta ut tidligpensjon ved 59 år. Er du født i 1973 eller senere kan du ta ut tidligpensjon tidligst ved aldersgrensen på 60 år. 

Slik regner vi ut din tidligpensjon: Du får 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt ut i fra stilling med særaldersgrense. Har du jobbet deltid eller har mindre enn 30 år med pensjonsopptjening i stilling med særaldersgrense, blir pensjonen redusert.

Jobb med særaldersgrense: Du må ha en jobb med særaldersgrense på det tidspunktet du søker om tidligpensjon. Du må ha jobbet i en stilling med særaldersgrense i minst 10 av de de siste 15 årene før du skal gå av med pensjon.

Pensjonen blir redusert hvis du tjener mer enn 1 G:
Har du tatt ut tidligpensjon kan du tjene inntil 1 G, uten at pensjonen blir redusert.

Reglene er ikke klare: Reglene for tidligpensjon for deg som er født i 1970 eller senere, er ikke helt avklart enda, Vi oppdaterer nettsidene så snart vi vet mer.

Det finnes ulike regler for deg som har særaldersgrense. Noen kan velge mellom tidligpensjon og alderspensjon, mens andre kun kan velge alderspensjon. Her forklarer vi deg alderspensjon.

Dette er dine alternativer

Det finnes flere muligheter for deg som har særaldersgrense, men hvilke alternativer du har, avhenger av din situasjon. Mange vet kanskje ikke at det finnes andre muligheter enn alderspensjon, som for eksempel tidligpensjon. Det er viktig å sette seg inn i hvilke valg som gjelder for deg, slik at du kan finne den løsningen som passer best.

For en bedre oversikt kan du lese mer på sidene som er tilpasset ditt fødselsår.

Hva er alderspensjon?

Alderspensjonen er det du skal leve av når du slutter å jobbe. Alderspensjonen består av flere deler, som du kan ta ut samtidig eller på forskjellige tidspunkt. 

Dette er de ulike delene: 

• Alderspensjon opptjent før 2020
• Alderspensjon opptjent etter 2020 (påslagspensjon)
• AFP livsvarig eller betinget tjenestepensjon
• Særalderspåslag
• Alderspensjon fra Nav

Når kan jeg ta ut pensjon?

Det er som er fint med alderspensjon er at du selv kan velge når du ønsker å ta den ut. Du som er født i 1963 kan tidligst begynne å ta den ut fra fylte 62 år. For de som er født i 1964 eller senere, vil tidspunktet øke med én måned for hvert årskull. For eksempel, hvis du er født i 1964, må du vente én måned lenger enn de som er født i 1963. Hvis du er født i 1965, må du vente to måneder lenger, og så videre.

Husk at pensjonen blir høyere jo lenger du jobber og venter med å ta den ut. 

Du kan jobbe så mye du vil ved siden av alderspensjonen

En av fordelene med alderspensjon er at du kan jobbe så mye du vil ved siden av pensjonen uten at den blir redusert, både i offentlig og privat sektor. Jo lenger du venter med å ta ut alderspensjonen, jo mer får du i pensjon. Pensjonen utbetales resten av livet. Du kan også kombinere alderspensjon fra PKH med alderspensjon fra Nav.

Særalderspåslag

Du som har særaldersgrense kan også ha rett på noe som heter særalderspåslag. Dette er et tillegg i alderspensjonen som skal sikre at du får en pensjon omtrent på samme nivå som de som ikke har særaldersgrense, hvis du slutter tidligere.

Særalderspåslaget baserer seg på alle årene du har hatt en jobb med særaldersgrense og utgjør en prosentandel av pensjonsgrunnlaget ditt. Prosentandelen er mellom 5,8 og 7,7 prosent. Hva du får avhenger av hvilken aldersgrense du har i stillingen din. 

Velger du alderspensjon, kan du også ha rett på et særalderspåslag. Bakgrunnen for særalderspåslaget er at du som har særaldersgrense har kortere tid til å tjene opp til pensjon enn de med vanlig aldersgrense. Tillegget i pensjonen sikrer at du får en pensjon omtrent på samme nivå som de som ikke har særaldersgrense.

Reglene er ikke avklart enda

Vi kan dessverre ikke beregne særalderspåslag for deg enda, fordi reglene ikke er helt avklart. Det er antydet at disse reglene først vil være klare i 2026, og beløpet vil da bli etterbetalt dersom man har krav på det.

Dette vet vi så langt om særalderspåslaget:

• Fullt særalderspåslag utgjør:
  • 7,7 prosent av pensjonsgrunnlaget hvis du har særaldersgrense 60 år. 
  • 5,8 prosent av pensjonsgrunnlaget hvis du har særaldersgrense 65 år.
• For å kunne få særalderspåslag, må du ha jobbet i en stilling med særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene før du pensjonerer deg.
• Hvis du har jobbet mindre enn 30 år eller har jobbet deltid i en stilling med særaldersgrense, vil tillegget bli mindre.
• Påslaget kan utbetales sammen med alderspensjon fra PKH og Nav, og du kan også få AFP livsvarig hvis du oppfyller vilkårene.
• Hvis du fortsetter å jobbe og tjener mer enn 1G (pensjonsgivende inntekt) etter at du har fylt 65 år, vil særalderspåslaget bli redusert. G står for folketrygdens grunnbeløp og er på 124.028 kroner.
• Hvis du venter med å ta ut særalderspåslaget til etter du har fylt 65 år, blir det redusert litt for hver måned du venter.
• For å kunne få særalderspåslag må du ha tatt ut påslagspensjon.

Vi oppdaterer nettsidene så snart vi vet mer.

Hvis du vurderer å ta ut pensjon før du fyller 67 år, har du flere valg. Hva du kan velge, avhenger av hvor gammel du er og når du ønsker å motta pensjon.

Hvis du vil ta ut pensjon før 62 år: Tidligpensjon

Hvis du ønsker å slutte i jobb før fylte 62 år, kan du ta ut tidligpensjon. Dette krever at du avslutter stillingen din helt eller delvis.

Tidligpensjon kan tas ut fra fylte 60 år, men hvis du oppfyller 85-årsregelen (alder + antall år med offentlig tjenestepensjon = 85), gjelder følgende:

• Født i 1970: Tidligpensjon fra fylte 57 år
• Født i 1971: Tidligpensjon fra fylte 58 år
• Født i 1972: Tidligpensjon fra fylte 59 år
• Født i 1973 eller senere: Tidligpensjon fra fylte 60 år

Hvis du vil ta ut pensjon mellom 62 og 67 år: Tidligpensjon eller alderspensjon

Her kan du velge mellom tidligpensjon og alderspensjon:

• Tidligpensjon: Tidligpensjon er et alternativ dersom du skal redusere stillingen din eller slutte helt å jobbe mellom 62 og 67 år.
• Alderspensjon: Velger du alderspensjon kan du jobbe så mye du ønsker ved siden av, uten at pensjonen blir redusert. Dette gjelder inntekt både fra offentlig og privat sektor.

Alderspensjon for deg som er født i 1970 kan tidligst tas ut fra fylte 62 år og 7 måneder. For de født i 1971 eller senere, øker tidspunktet med én måned for hvert årskull. For eksempel, hvis du er født i 1971, må du vente én måned lenger enn de som er født i 1970. Hvis du er født i 1972, må du vente to måneder lenger, og så videre.

Hvis du vil ta ut pensjon etter du har fylt 67 år

Hvis du ønsker å ta ut pensjon etter at du er fylt 67 år, er alderspensjon ditt eneste alternativ. Alderspensjonen består av flere deler og du kan jobbe så mye du vil ved siden av pensjonen, uten at pensjonen blir redusert. Jo lengre du venter med å ta ut pensjonen, desto høyere blir utbetalingen.

Du som er født i 1965 eller senere vil få alderspensjon etter nye regler.

Dette gjelder for deg

Du som har særaldersgrense på 65 år og som er født i 1965 eller senere får alderspensjon etter nye regler. Alderspensjonen din består av flere deler, du kan se vår informasjonsfilm her.

Det kan også være kjekt å vite at:

• Du kan kombinere pensjon med jobb: Med alderspensjon kan du jobbe så mye du vil, både i offentlig og privat sektor, uten at pensjonen blir redusert.
• Du får økt pensjon ved senere uttak: Jo lengre du venter med å ta ut pensjonen, desto høyere blir den. Pensjonen blir utbetalt resten av livet, og du kan kombinere alderspensjonen med alderspensjon fra Nav.
• Du kan ha rett på særalderspåslag: Som ansatt med særaldersgrense kan du ha rett på et særalderspåslag, et tillegg til alderspensjonen. Dette tillegget er ment å sikre at pensjonen din blir på omtrent samme nivå som for ansatte uten særaldersgrense, selv om du slutter tidligere.